Bruk av GIS under en oljevernaksjon

Oljesøl er et menneskeskapt miljøproblem som vi setter inn store tiltak for å unngå. Dessverre skjer det allikevel innimellom – statistikken sier ca hvert 5. år.

I 2009 hadde vi et stort oljesøl på utsiden av Langesund, da lasteskipet Full City grunnstøtte og store mengder bunkersolje lakk ut i sjøen. Store deler av kysten ble tilgriset og hele miljøet rundt ble umiddelbart berørt av dette. Flere hundre fugler, deriblant noen av truede arter døde eller måtte avlives. Hytteeiere fikk bryggene sine skitnet til og sanden på populære badestrender ble fulle av olje.

full-city_Width_448

 

trinnvis-strandaksjon-for-og-i-dag-loddrett-tid

Når et slikt utslipp er et faktum, er det Kystverket som leder aksjonen for å stoppe forurensingen og koordinere ressursene for å redusere skaden på naturmiljøet. Under en slik hendelse er det viktig at alle involverte har et felles bilde av situasjonen, og behovet for rask kommunikasjon til ledelsen er avgjørende. En vesentlig del av informasjonen som skal kartlegges og deles har en geografisk komponent. Under Full-City grunnstøtingen ble derfor eksisterende kartverktøy tatt i bruk for å digitalisere og rapportere data. Dataene som ble samlet inn i felt med penn og papir ble tegnet inn i kartet, men tiden det tok fra datafangst til digitalisering ble litt for lang da dette ikke ble gjort før på slutten av dagen.

 

Bruken av kartverktøyet under aksjonen ga mange gevinster, men erfaringen avdekket også behovet for store teknologiske forbedringer. Siden 2009 har det blitt satset mye på videreutvikling, og kartverktøyet, Kystinfo beredskap, er i dag spesialsydd for slike aksjoner.

Kartløsningen har fått selskap av en feltapplikasjon, Strandappen, som brukes til å samle inn data av mannskap ute i felt. Webkartet og appen deler samme database, slik at data flyter sømløst mellom applikasjonene. Appen kan også brukes der det er dårlig mobildekning, med nedlastede bakgrunnskart og offline datainnsamling. Hele systemet er bygd opp av Open Source- komponenter, og data utveksles over REST API.

En av de største utfordringene dette systemet løser er å kombinere statiske, dynamiske og strømmedata. Statiske data fra andre kilder hentes inn, hovedsakelig som WMS-tjenester. Eksempelvis er dataene fra Miljødirektoratet viktige for å definere prioriterte områder for innsats.

Dynamiske data er i denne sammenheng eksempelvis olje-objekter, da disse kun er relevante i kort tid før de «går ut på dato». Olje på vann beveger seg jo, så slike type objekter defineres derfor i databasen med en levetid. Dette gjør at de forsvinner fra kartbildet etter satt tid. I tillegg er ferske værdata nyttig, da de gir grunnlag for å beregne nettopp denne bevegelsen. Disse drivbaneberegningene er spesielt viktige for å koordinere ressursene dit oljen beveger seg og beregnes å treffe kysten. Samtidig sender satellitter og basestasjoner langs kysten kontinuerlig data over skipsposisjoner, og dette er strømmedata som gir et live bilde av trafikken på sjøen. Ved hjelp av disse dataene kan havarist, oljevernskip og andre ressurser overvåkes og koordineres.

Overgangen fra manuell datainnsamling til en heldigitalt løsning gir en god oversikt over situasjonen, raskere responstid og større sikkerhet i at ressursene prioriteres der behovet er størst. Bruk av GIS i beredskapsarbeidet gjør at Kystverket blir bedre rustet til å møte kommende ulykker og bidrar til at konsekvensen av en ulykke blir så liten som mulig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: