Undervisning i geografisk IT – hvordan gjør man det?

Av Sverre Stikbakke.

Eller hvordan lære mest mulig geografisk IT med minst mulig innsats? En mulig metode skal presenteres her.

Først litt om hvorfor. Hovedgrunnen til «minst mulig innsats» er at vi har dårlig tid. På NTNU i Gjøvik har vi studenter som tar årsstudium i GIS, og det er ikke noen krav om IKT-kompetanse for å begynne på studiet. Det samme gjelder for studenter på bachelor-studiet i geomatikk. Så for noen skal alt skje i løpet av ett studieår. Alle studentene tar innføringsemner i databaser, GIS og geografisk datafangst. GIS-emnet handler bl.a. om projeksjoner, datastrukturer for GIS, enkel analyse og kartografi.

Med såvidt avgrenset tid som ett år, må vi gjøre noen avveininger om hva som skal tas med. Mye må utelates. Her er litt om det som er igjen.

Fokus på webkart og WMS

Parallellt med database- og GIS-emnene kjøres et emne som har webkart som hovedfokus. Det starter med grunnleggende innføring i HTML, CSS og javascript, og til dette bruker vi åpne nettkurs fra codeacademy.org I javascript-delen utelater vi bl.a. programlogikk som tester og løkker. Målet er å forstå så mye javascript at man kan bruke ferdige maler for webkart-API’er, og vi har oppgaver med både Gooogle Maps API, Open Layers og Mapbox GL JS. Disse tilpasses til egne data og norske WMS-tjenester.

Å forstå WMS-tjenester er en viktig del av emnet. De skal kunne kjøre getcapabilities-kall for å hente ut metadata og bruke denne informasjonen til å lage webkartene, og til å kunne sende enkelt-kall for å hente ut kartbilder. Det bidrar bl.a. til en god forståelse av koordinatsystemer.

wmsutm32
Bergen i UTM sone 32-projeksjon.
wmswebmercator
Bergen i Web Mercator-projeksjon – begge kartbildene er laget av Håvard Bjarke og Rasmus Søndenaa.

 

Vi har prøvd oss fram med forskjellige javascript webkart-API’er, og her har det skjedd mye på kort tid. Fra Open Layers 2.x til 4.x, fra Mapbox’s Leaflet-baserte bibliotek til vektor-tiles basert på WebGL og flere versjoner av Google Maps API. Nå skal det sies at det er enkle ting vi gjør her, men likevel kreves det at vi som undervisere henger med. Vi ønsker at de skal få kjennskap til teknologien som brukes nå.

sysselsetting
Anne Fiedler har visualisert data fra SSB.

Jeg tenker at det er to ulike roller våre studenter skal bli kjent med. Den ene er webutvikleren som bruker verktøy laget for Web Mercator-projeksjonen, slik som Leaflet, Google Maps og Mapbox. Disse verktøyene er enklest å komme i gang med og man kan lage attraktive kart og presentasjoner, både med kartbilder/vektorer som hentes fra eksterne kilder og med egne data på GeoJSON-format. Våre studenter rekker ikke å bli fullbefarne webutviklere, men de vil lære nok til se en del muligheter, ha grunnlag for å kunne utvikle seg videre og ikke minst kunne kommunisere med mer erfarne webutviklere.

Den andre rollen er den profesjonelle geomatiker som har god forståelse for formater og standarder som brukes i geomatikkbransjen. Her er det viktig å kunne operere med de projeksjonene som bransjen bruker. Derfor er Open Layers med god støtte for ulike projeksjoner viktig.

Fokus på tjenester og modelldrevet utvikling

I vårsemesteret kjører vi emnet «Infrastrukturer for stedfestet informasjon». Her skal studentene bl.a. bli kjent med tekniske løsninger som brukes blant Norge Digitalt-partene. De lærer derfor å sette opp WMS- og WMTS-tjenester på ArcGIS Server og WFS-tjenester på Geoserver. Noe av dette gjøres på NTNUs geomatikk-server, og noe på egne PC’er. For WFS-tjenesten kjøres en lettvektsversjon av en produksjonsløype som starter med SOSI UML-modellering fra SOSI objekttyperegister, skjematransformasjon med FME Workbench, opplasting til PostGIS-database og konfigurering av tjeneste i Geoserver. Dette er en løype med mange hinder, så vår jobb som undervisere er å sette passe høyde på disse hindrene. Det innebærer å definere klart hvilken programvare som skal brukes og spesialtilpasse instruksjon, for en stor del i form av videoer.

arcgisserver
Øyvind Hole har laget WMS-og WMTS-tjenester med ArcGIS Server.

Av Sverre Stikbakke.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: